Wenche Foss’ ærespris

FØRSTEMANN: Trond-Viggo Torgersen er den første som er funnet verdig til Wenche Foss ærespris. Her fra utdelingen på fredag. Foto: Seher.

For første gang har Wenche fått en egen pris oppkalt etter seg selv. Juryen, bestående av Ellen Horn, redaktøren i Se og Hør og Fabian Stang, skal hvert år dele ut prisen til en person eller organisasjon som har jobbet samfunnsmessig i tråd med Wenches engasjement og livsglede.  

Prisen skal deles ut hvert år på Wenches bursdag, den 5. desember. Divaen er veldig glad, men overrasket over å få sin egen pris.

– Det kom som julekvelden på kjerringa på meg altså. Det er ikke en engangsforeteelse, det skal gjøres hvert år etter at jeg er borte, og jeg må si at det frydet meg ganske meget. Jeg må leve et par år til, for jeg har allerede begynt å tenke på hvem jeg kunne tenke meg å gi prisen til neste år, sier Wenche til NRK.

Årets pris gikk i år til komiker og tidligere Barneombud Trond-Viggo Torgersen for hans blanding av humor, skuespilltalent, medmenneskelighet, og hans store engasjement for barn.

(Det er ukebladet Se og Hør som har tatt iniatiativ til prisen og som står for prispengene på 100 000 kroner til vinneren. Bladet har forpliktet seg til å stå for premiepengene i minst fem år.)

Bilder fra et langt liv

SLAGER UNDER JULETREET?: I november kom Wenche Foss med ny bok. Bilde: BA

Det er ingen tvil om at Wenche har en del flere jern i ilden enn andre på hennes alder. I november kom boken ”Wenche Foss – diva og medmenneske” ut, et samarbeid mellom henne og forfatter Ketil Bjørnstad. Boken inneholder hovedsakelig bilder fra Wenches lange karriere, der hun selv har lagt bildetekstene, og et intervju med henne gjort av Bjørnstad.

 Mellom permene letter hun litt på sløret og avslører både en hemmelig kjærlighet, enkelte skjønnhetstriks, om Tommelitens død og hva hun synes om å ha Ane Dahl Torp som arvtager.

 Til tross for at boken vil være en sikker gave under mange juletrær, har ikke Wenche ståltroen på dette selv, selv om hun er stolt av den selv.

 - Hvem vil kjøpe en bok med bare bilder av Wenche! Jeg har veddet to flasker vin på at boken ikke kommer til å selge i mer enn 5000 eksemplarer. Eller kanskje jeg tar feil? Den er jo så morsom!, smilte hun til VG under boklanseringen i november.

Ikke en bursdagsløve

BURSDAGSBARN: Hele Norges Wenche Foss fyller 92 år i dag. Foto: NRK.

I dag fyller hele Norges diva og medmenneske, Wenche Foss, 92 år. Men denne dagen kan godt gå forbi i stillhet, mener hun.

 - Jeg er ikke så glad i bursdager, det blir så masete. På dagen planlegger jeg å sove litt, men det er typisk at alle skal ringe når jeg vil sove. Vi får heller vente til jeg blir 95 år før vi feirer, ler hun. (kilde: www.seher.no)

Uansett om hun liker det eller ei; Gratulerer så mye med dagen, Wenche! Håper vi får ha deg mange, mange år til:)

Nesten-autografen

Lenge har jeg tenkt på å skaffe Wenche Foss sin autograf til min kjære mormor. Hun ser som sagt veldig opp til Wenche, og jeg er sikker på at hun ville blitt overlykkelig over å få en liten hilsen fra Oslo.

Jeg har satt meg ned og brukt tid på å lage et brev til Wenche flere ganger, men vet aldri hvor jeg skal sende det til. Wenche Foss står jo ikke akkurat oppført på de gule sider for å si det sånn. Fabians kontaktinfo har jeg funnet, men da pinglet jeg ut. Han får sikkert flere hundre henvendelser om dagen allerede fra nordmenn som ønsker kontakt med hans populære mor. Dermed har det ikke blitt en skikkelig autograf på mormor og meg foreløpig. Men i mai klarte jeg i alle fall å sikre oss en nesten-autograf.

Jeg og en venninne, Tonje, trålet Haugesunds butikkgater en helg jeg var hjemme fra Bergen. Da valgte vi å ta turen innom en bruktbutikk vi inntil da alltid bare hadde gått forbi. Snakk om et skattekammer av en butikk! Vi koste oss blant nips og kjørl fra 60-70-tallet, og fant fram til et hav brukte bøker. Klassikere og de fire store i fleng. Og en liten bok med Wenche Foss. Jeg tok den ut av bokhyllen og vurderte den nærmere. ”Etterpå” het den og hadde et fint bilde på fronten av en dame som eldet med stil. Den hadde nok mormor likt, så den skal jeg spandere, tenkte jeg glad.

Jeg åpnet boken for å kikke litt mer i den, få et raskt overblikk om hva den handlet om. Kom ikke lenger enn til første siden før signaturen lyste mot meg. ”Hilsen Wenche Foss, 1999”. Snakk om å skyte gullfuglen! Endelig fikk mormor autografen! Mormor ble kjempeglad og har lest den så mange ganger at hun rett som det er siterer direkte fra boken. Et vellykket bruktkjøp med andre ord!

En ære å bli parodiert

WENCHES DOBBELTGJENGER: Simon Andersens innlevelse som Wenche Foss har gledet store og små i 17 år allerede. Foto: Fredag/TV2.

Wenche har blitt kopiert på scenen av komikere en rekke ganger, men synes det bare er morsomt.

Den som regnes den fremste Wenche Foss-imitatoren er Simon Andersen. I hele 17 år har han gjort morsomheter på skuespillerinnens bekostning, noe Wenche slettes ikke har hatt noe imot.

 - Så lenge det gjøres med mye kjærlighet setter jeg pris på det. Jeg er veldig spent på Simon, spent på hvordan jeg er. Han kopierer meg så jævla bra altså, sa Wenche til Seher.no da Simon og makkeren hadde premiere på sitt sommershow tidligere i år.

MORSOMT: Så lenge det er godhjertet tulling, har ikke Wenche Foss noe imot å bli kopiert. Foto: Seher.no/Anders Myhren.

Til Side2 kunne hun avsløre at hun selv har hatt en finger med i utformingen av parodiene: – Han er den aller beste. Simon gjør det så bra, men så har han lært alt av meg da. Det er jeg som har vist han hvordan han skal åpne champagneflasken.

- Wenche har tatt meg under sine vinger og jeg har til og med arvet noen av klærne hennes. Så hun er ordentlig supportiv. Når jeg treffer Fabian på byen sier han alltid : «-Heia mamma.» Det er så morsomt og hyggelig, ler Simon.

- Du burde skamme deg!

SINT: Wenche ble så sint under TV2-debatten i 2006 at hun nesten lettet.

I mars 2006 tente Wenche alle plugger foran tv-kamerane. Åstedet var TV2s debattprogram ”Tabloid”. Tema var kirkens forhold til de homofile. Det var første og eneste gangen jeg har sett Wenche Foss sint, og hun var så forbanna at hun skalv. Jeg ble nesten redd for et hjerteinfarkt på direkten, så engasjert var hun!

Foranledningen for debatten var Oslos biskop Ole Christian Kvarmes uttalelse om at homofile burde søke hjelp hos psykolog. Kvarme selv møtte ikke opp til debatten.

Under debatten diskuterte Wenche i stedet heftig med Espen Ottosen fra Norsk Luthers Misjonssamband og Erling Lundeby fra nettverket ”Til helhet”, som begge mener at homofili kan kureres.

 - Jeg kjenner 150-200 homofile, og ingen av dem ønsker behandling. De er født homofile, og lever deretter. Mange er så fortvilet over at de ikke blir respektert. Flere av dem er kristne. Jeg kjenner også mange fortvilte foreldre. Derfor engasjerer jeg meg så sterkt i denne saken, fortalte hun.

- Følelsene kan man ikke gjøre noe med, men å leve ut sin homoseksualitet er galt ifølge Guds ord. Der er Bibelen helt klar, argumenterte Lundeby.

- Du burde skamme deg. Slike utspill kan føre til flere selvmord, freste hun tilbake under debatten.

Ikke bare har Wenche flere homofile venner. Den eldste sønnesønnen hennes, kjendisstylisten Christian August, er også homofil. Da han kom ut av skapet offentlig tidligere i år, hyllet Wenche barnebarnet og kunne fortelle følgende:

STOLT BESTEMOR: Wenche skjønte tidlig at barnebarnet Christian August var homofil. Foto: God Kveld Norge/TV2.

 - Da han var liten, hadde han to skuffer inne på mitt klesrom. Der hadde jeg lagret forskjellige kongeting og lignende. Han kledde seg alltid ut som dame eller konge eller noe sånt. Han var ikke mer enn fem år da gikk jeg over til Fabian og sa «nå tror jeg vi har fått en liten homse i vår familie også», smilte hun til ”God kveld Norge”.

Puppen som måtte vekk

UREDD TABUER: Mange nordmenn setter pris på Wenche Foss sin åpenhet om egen helse. Foto: Stian Lysberg Sollum, SCANPIX

Som 51-åring fikk Wenche kreft og måtte fjerne det ene brystet. På den tiden var brystkreft et ikke-tema, men Wenche lovet Radiumhospitalet at dersom hun verlevde sykdommen skulle hun fronte kreftsaken.

- Jeg snakket om kreft lenge før alle andre. De sa: «Vær så snill Wenche, ikke bruk det ordet.» Hva skulle jeg si da? ’Cancer’ eller ’det rare dere vet’? Jeg brukte nesten fem år på å få folk til å forstå at kreft var noe som kunne hende alle, fortalte hun til Erlik Oslo i 2007.

Wenche har hatt kreft flere ganger og vant kampen mot kreft i halsen bare for noen år siden. Alt i alt har hun gjennomgått 24 operasjoner gjennom livet.

- Jeg tror jeg har bekjempet kreften for godt. Jeg er selvsagt redd for tilbakefall, men det er andre ting jeg frykter mye mer. Å få slag og havne hjelpeløs på et hjem, det tenker jeg mye på. Jeg vil ikke være andre til byrde, sa hun til Dagbladet i 2004.

Om vi skal tro Wenche, er humor den beste medisinen når helsen skranter.

 - Jeg har hatt hjerneslag, og så meg, da, som ikke har tatt artium en gang, spøkte hun i 2008.

Medaljens bakside

DÅRLIG SAMVITTIGHET: Wenche synes det er sårt å ha gått glipp av så mye av Fabians oppvekst. Her sammen med Claes Gil i stykket "Herren og hans tjenere" fra 1959. Foto: NRK

Wenche innrømmet i TV2-dokumentaren ”Wenche Foss – en levende diva” fra 2004 at hun fortsatt har dårlig samvittighet fordi hun prioriterte scenekunsten foran familielivet i sin tid:

 - Min mann ville bare at jeg skulle spille, og det kan være litt sårt i dag. Jeg spurte Fabian en dag om jeg skulle hjelpe ham å skifte bleie, og da kom det: «Du har vel aldri tatt i en bleie.» Nå er det jo ikke så ille, men han har rett til å erte meg litt. Jeg fikk jo ikke gå ut på kjøkkenet engang før. Det var min mann som ville at det skulle være slik, at jeg skulle ha det sånn, forklarte hun i 2004.

- Jeg har sittet på Dovre på turné mens Fabian har vært konfirmant, ikke sant. Så måtte de utsette selskapet til jeg kom hjem en dag, men jeg fikk jo ikke sett ham som konfirmant. Det er litt sårt, fortsatte hun.

Klok av skade lyder Wenches råd til skuespillerkollegane: Ikke spill hver eneste dag, og vær med ungene mens de fortsatt er små.

(Kilde: VG)

Fabian

LATTERLIG FORHOLD: Wenche og sønnen Fabian deler den samme sære humoren, mener de. Foto: Helge Mikalsen (VG):

To år etter Tommelitens fødsel ble Wenche mor igjen, nok en gang til en liten gutt. Richard Fabian Stang vokste opp i et hjem med to travle foreldre, men han føler likevel han har hatt en god barndom.

Fabian er i skrivende stund 54 år gammel og har siden 2007 vært Oslos ordfører. Da hadde han vært medlem av Oslo bydelsstyre fra 1999. Fabian begynte opprinnelig å jobbe som lærer før han ble politijurist. Senere utdannet han seg til advokat og jobbet innenfor yrket til han ble ordfører for to år siden. Som Høyrepolitiker understreker han at byen skal være et trygt sted for alle som bor der. Ifølge nettsiden hans, er han ellers opptatt av eldreomsorg, skole og miljøvern.

Foto: Aftenposten.no

Som sin mor, ønsker Fabian mer åpenhet om tabubelagte temaer som psykisk helse og homofili. For noen år siden stod han fram i den nasjonale pressen og fortalte om sine psykiske problemer i fortiden. Han har stilt opp for organisasjonen Psykisk Helse flere ganger. Fabian åpnet også ”Mr. Gay Europe”, en skjønnhetskonkurranse for homofile, i Oslo i sommer.

Fabian har to sønner, Christian August og Fabian Emil jr., med sin tidligere kone, og er i dag samboer med Catharina Munthe.

Tommeliten

SAMMEN MED MAMMA: Wenche sammen med begge sønnene sine, Fabian og Tommeliten. Foto: privat (hentet fra vg.no)

I 1953 ble Wenche mor for første gang, 36 år gammel. Den lille gutten hadde Downs syndrom, og fikk navnet Christian August, etter Wenches far. Likevel gikk han under kallenavnet Tommeliten. Bare fire år gammel døde Tommeliten av blodkreft.

Sønnens skjebne vekket et urokkelig engasjement i Wenche. Få personer har engasjert seg så mye for forbedring av kårene til psykisk utviklingshemmede som henne. Dette engasjementet har Wenche fått en rekke utmerkninger for; hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1972 og med stjerne i 1988, hun har Røde Kors hederstegn, er ridder av Dannebrogordenen og i 2002 fikk hun Jonasprisen for sin innsats for funksjonshemmede og svakstilte mennesker.

 – Jeg tror jeg fikk Tommeliten fordi jeg skulle snakke om saken. Og det samme gjelder kreften. Men nå begynner jeg å bli gammel. En skigard kan ikke vare evig, vet du, sa Wenche Foss til Romerikes Blad i 2005.